Det er ikke så mange blondiner her i India og noen av de innfødte forveksler meg innimellom med Barbie, en leketøysdukke. jeg tar det som et kompliss, eller komplement som man sier i fedrelandet.
Jeg har kjøpt meg en sari, og føler meg meeer og meeer indisk for hver dag som går. spiser god vegetarmat , naan, dal og chipati. Plutselig får jeg sikkert en føflekk midt mellom øya som skal indikere min kaste. Kastesystemet er utrolig interessant og føler jeg har får oppleve det en god del i praksis;
De vi bor hos "Mama Rani og Papa Raj" er rike overklasseindere som har mange til å jobbe for seg. Føler til tider arbeiderne i huset behandles litt som slaver, og det er tydelig at Rani og Raj viser hvem som er av høyest rang. Mama rani er halvfeit og sitter på en stol og kommanderer arbeiderne til å gjøre husholdningsoppgaver - til oss studentene sier hun " jeg er så sliten for jeg har gjort sååå mye i dag, også hater jeg å sitte stille"
Weird mama.
I India skal man helst ikke kjøre hvis man har utslett eller eksem.
I dag nyter jeg min siste dag som tenåring, herfra går det bare nedover :( derfor gjentar jeg det som står på plakaten under om og om igjen, må si det til meg selv før rynkeinvasjonen starter.
Ellers går dagene kjempefort, ser og opplever masse og det er mye lesing. For å være helt ærlig syns jeg det er det myyye akademisk svada. Jeg lærer jo mye nytt, men føler kanskje ikke jeg får brukt det til så mye, sånn rent praktisk. Jeg har vel egentlig bestemt meg for (etter en uke med akademisk svada) at jeg av høyere utdanning må velge en mer praktisk retning og innser mer og mer for hver dag at å bli sykepleier er det jeg helst vil. Har fått et par venner her nede som er sykepleiere, de jobber bla. på "knivstikkavdelinga" på Ullevaal. Ser veldig for meg at det er noe jeg kunne trives godt med! ahh, fremtida.
Jeg blir sjeleglad bare jeg får igjen på studielånet og får studiepoeng. Jeg lærer så ekstremt mye bare av å være her nede, og India slutter aldri å overraske!
Det er mange fattige her, kontrastene er store, men overraskende nok er folk veldig lite påtrengende og lar deg som regel få gå i fred på markedene, i butikkene og på gata. Men som hvit jente får man mye oppmerksomhet, det må man bare leve med. Og akkurat som i Afrika har jeg vendt meg til å ikke tenke over at jeg blir plystra etter eller filma med mobiler.
Følte denne passa litt. Selv om magen foreløpig holder seg temmelig stabil, og selvom jeg ikke skal på date.
peace out!
