Det får jeg høre daglig, og det er vanskelig å vende seg til. Strandfontein heter den lille forstaden jeg bor i og den ligger ca. 40 min utenfor Cape town. Det er et "black residential area" som det så fint kalles og her er det ikke mange europeere. Bare Kaisa fra Norge, Steffi fra Tyskland og meg. Jeg har ikke sett noen andre europeere og det liker jeg, men jeg er ikke vandt til at alle er interessert i å bli kjent med meg, eller syns jeg er ei rålekker rype. Det er jo kosleig, men er litt slitsomt i lengden, tro det eller ei! Jeg har begynt å finne opp andre karakterer når de spør meg where I am from eller what my name is. Jeg liker å si at jeg er fra Polen, for da begynner de ikke å snakke om penger og at jeg er velstående fordi jeg er norsk. Jeg har brukt navn som Katia og Magdalena. det funker fett.
I helgen har jeg vært i Cape town - på fredag var vi på kino (igjen), men det er så billig og bra at det er ikke til å unngå at vi går på kino hver gang en ny kinofilm har premiere. Det koster ca. 20 norske kroner - hvilket betyr at jeg så langt har fått 4 kinoopplevelser for prisen av en norsk. Hvis det henger på greip. Vi så på "eat, pray, love. Ikke helt min type film, men den funka fett.
På lørdag gikk vi opp Table mountain og turen opp var ikke til å kimse med! Det var en tøff tur! og den tok oss ca. 2 timer med blod, svette og tårer, (egentlig bare svette) men det gjorde bare følelsen av å nå toppen helt fantastisk! WE DID IT!
Vi tok taubanen ned fra fjellet og dro til stranda som heter Camps bay (en av cape towns mange fantastiske hvite strender ) Det var så varmt at vi bare måtte kaste oss ut i de fantastisk store bølgene - adriaterhavet er ganske kaldt, men fullt overkommelig. det er litt kult å tenke på at jeg har badet i vann fra antarktis! Jeg svelget litt til og med! Vann som pingvinene har tissa i.
Etter Camps bay bestemte Pierre fra Quebec, Vio fra Bulgaria og jeg at vi ville bestige enda ett fjell og gå opp på toppen av ett fjell som heter "lion's head" for å se på den fantastiske afrikanske solnedgangen. Og det var litt av en tur! For fjellet var så bratt at hvis man mistet taket ville man falle mange hundre meter rett ned! Jeg var nesten litt redd på vei ned igjen for det ble fort bekmørkt og det var utfordrende å klatre ned. Men det gikk greit, for hele fjellet var dekket av ildfluer som skapte en magisk stemning.
Etterpå dro vi tilbake til hostellet, dusja, dro til "asian food market" og spiste fantastisk mat og etterpå went we out clubbing.
Utelivet her er veldig bra og jeg liker spesielt godt de stedene der det er afrikanere som tar av på dansegulvet med sine utrolige danseferdigheter. Jeg har innsett at jeg er veldig dårlig til å danse, og ender ofte opp med å glo på ristende afrikanske rumper. De må bruke ett slags hemmelig vibrerende apparat under buksene sine.
Det går bedre hos cruella - hun er jo ille, men nå som jeg har blitt litt mer kjent med ting i huset(regler og rutiner) så føler jeg at dette er et fullt overkommelig prosjekt og at jeg samler inn mye livserfaring på å bo med en relativt splittet familie. Jeg har ikke skrevet så mye om "barna" i familien - Michael er 21 og bor hjemme, men jeg fant fort ut at han ikke er veldig tilfreds med å ha frivillige boende i huset/ han oppfører seg som en premenstruell fjortenårig jente. Han bruker mest tid foran speilet med rettetanga og hårvoksen sin, mens han synger på RnB sanger. Han er som ei ghettorype. det er det jeg kaller han, men han skjønner det ikke og himler med øynene hver gang jeg sier "hallo ghettorype!". Han studerer medisin og er ifølge moren sin en utrolig smart gutt. Jeg har vanskeligheter for å tro på det, og tror egentlig bare Cruella lever et fasadeliv. Alle i familien er perfekte, men barna er aldri hjemme. Og er de hjemme er alt de gjør å krangle om bagateller.
Jeg er generelt veldig tilfreds. Har verken blitt matforgiftet eller idet hele tatt fått turistdiaré. Det er hva jeg kaller god karma! Men datamaskinene i dette landet er elendige! det gaar ikke ann aa legge inn bilder paa bloggen! arg!
Det er så herlig å lese om hverdagen din, Hedda! Du er så lættis som tuller deg til et polsk statsborgerskap og kaller sønnen i huset for ghettorype. Haha! Jeg ler her jeg sitter.
SvarSlettDet er bra det går bedre med fam'en. :)
So long,
hansiboy