søndag 28. november 2010

What is Scandinavia? a town? - mann fra kenya

Oioioi. Lenge sia sist merker jeg!

For 2 uker tilbake tok jeg en buss fra Cape town tidlig paa morgenen kl. 9 og kom fram til Swakopmund i Namibia kl. 13.00 dagen etterpaa. 28 timer! En lang tur og jeg maatte dra innom Namibias hovedstad Windhoek for aa bytte buss. Det var en liten og koselig hovedstad, kanskje paa storelse med Lillehammer. Namibia er et spennende land, et tort land med mye sand og orken. Saa jeg provde Sandboarding! Det var veldig varmt og goy! for etter at man surfet ned sandfjellene maatte man klatre opp igjen.

                                                      Jeg tok like gjerne en backflip 360 med grab. lett.

Vi var altsaa i Namibia i en uke og dro deretter til Botswana. Vi har sovet under den afrikanske himmelen, vaert i mange nationalparker - jeg har kost med geoparder og sett pytonslanger, lions og mange andre ville dyr i deres naturlige habitat i den afrikanske villmarka. Vi har bodd med en gjeng stammemennesker i Okavango delta (verdens storste innlandsdelta) der vi bodde 3 dager midt i jungelen og transporterte oss rundt med noen kanolignende baater som kalles mokoro. De siste 2 ukene har vaert saa begivenhetsrike at du kan le deg i hjel.


Dette er hjemmet mitt i 5 uker. Jeg elsker det! og vi reiser fra leirsted til leirsted. Noen leirsteder har til og med basseng! Jeg bor i mitt eget lille telt og koser meg spent ihjel. Det tok litt tid aa vende seg til at det er viktig aa huske aa lukke teltet saann at skorpioner eller malariamygg eller andre luringer ikke kryper inn i teltet. Vil ikke ha slikt selskap i teltet.

Og gruppa jeg har reist med  er med paa bestaar av 17 individer fra 9 forskjellige nasjoner. Jeg er den yngste og er egentlig overrasket over at det ikke er flere paa min alder. Den nest yngste er 23 aar og snart ferdig utdannet advo-katt. Det er mange par ogsaa - noen paa bryllupsreise og andre paa reise sammen og har det saa romantisk. Jeg folte meg i starten litt malplassert, men etter 2 uker har jeg blitt kjent med alle sammen og vi har hatt det fantastisk. Naa er vi i Victoria falls i Zimbabwe - og vi er bare 4 stk. av gruppa igjen som skal opp til Nairobi. Men vi har det saa bra sammen at det kommer til aa bli kos! Imorgen drar vi til Zambia og skal vaere der i ett par dager, etter det drar vi til Malawi - gleder meg til beachtime. Juba!


Victoria falls er fantastisk! All naturen her er egentlig fantastisk!

Her om dagen var vi i en liten by med navn Maun i Botswana og jeg maatte ta yellow fever vaccine for aa kunne komme inn i Zimbabwe. Jeg gikk til 5 forskjellige interessante klinikker uten hell, men omsider fant jeg en liten gouvernment clinic hvor jeg ble mott av esler og hons og en tannlos dame som mer enn gjerne ville sette sproyta i armen min. Hun var veldig sot, og syns det var saa spennede at jeg var hvit og fra norge. Til tross for at det satt mange syke foran meg i koen kom jeg rett inn paa sproyterommet og fikk sproyta - jeg sjekka at hun tok en ny naal - for jeg vil ikke bli smitta med hiv eller andre plager. 

Jeg maa bare faa sagt det igjen, jeg elsker afrika. Jeg elsker livet. Jeg ser nye spektakulaere steder hver dag og lurer paa om jeg vil bli deppa naar jeg kommer hjem til Norge. Iallefall rastlos. oops. Men jeg gleder meg til aa se alle igjen selvsagt! ahh. det er veldig varmt her og svetten renner hele tiden, men det er ikke noe stort problem, jeg tar meg bare en swim in da pool. 



Naar jeg ser ville dyr og vet at det er en viss risk aa staa 100 meter unna en vill lion eller flodhest eller hyene, saa vil jeg bare faa si at hvis jeg blir angrepet og dor, vil jeg at alle tingene mine gis til Hasle skoles loppemarked. Shit, det kommer til aa vaere kjedelig i den norske villmarka fra naa av - ingen skorpioner, killer antz, giftige 1000ben eller store dyr. bare elg, hjelpes. en bjorn eller ulv en gang i ny og ne, det gir jo iallefall et lite kick.

Naa er det pooltime, og i kveld skal Rahul fra England, jinni fra korea og Nicole fra nederland og jeg gaa til den lokale nattklubben i vic falls - det er en afrikansk dansekonkurranse der i kveld. wakka wakka.
Zizmbabwe er forresten ett veldig interessant land aa vaere i, veldig tydelig at landet sliter med struktur. her bruker vi american dollars, eller bytter til oss ting / one flip flop = en elefantskulptur. Bytting er veldig goy.

skal prove aa faa oppdatert litt oftere, det er limited med internett i bushen, men i'll do my best!

forresten - jeg rundlurer Jinni fra Korea som jeg reiser med. Jeg sier at vi i norge bare spiser og jakter paa isbjorn og derfor ved hvert maaltid opplever jeg en ny smakssensasjon. Hun maaper, haha lille lettlurte koreaner. Gooood times.

lørdag 6. november 2010

"Heda, come paint my toenails quickly!"

Oi, oi

Mye som har skjedd siden sist!
Jeg har ridd paa struts, hoppa i fallskjerm fra 2200 meter ut av ett fly, hoppa i verdens hoyeste strikkhopp fra en bro, badet i det indiske hav, Sett the big 5, Krangla med vertsmor og blitt bannlyst. 

Mari, Stephen og jeg var paa en 4 dagers rundtur i western cape - "fylket" vi er i og turen kalles Garden route - en rute som er "ett must" naar man er ved Cape Town omraadet. Turen var fantastisk - vi har bodd i small huts i en nationalpark som heter Tsitsikamma (eller rennende vann om du vil) Og vi opplevde saa mye fint! Vi har vart i en elefantpark - jeg fikk ta paa en elefantsnabel. Vi var ogsaa i Cango caves - noen grotter som var veldig trange og morke - nesten litt saann klaustrofobistemning til tider fordi lufta var daarlig. Vi har badet i bolgene i det indiske hav og vart paa strutsefarm. Der fikk vi se paa strutsebebier da de ble klekka og vi fikk ri paa strutser. Det var vanskelig! jeg falt av fort!

Strikkhoppinga var helt fantastisk - fra en 216 meter hoy bro. For et kick! Absolutt noe alle bor gjore for de dor! med strikken rundt beina og ansiktet forst falt jeg 180 meter rett ned for jeg spratt opp igjen og ned og opp og ned. Fantastisk.

Av big 5 dyrene sliter jeg med aa velge hvilken av dyrene som er min favoritt. Jeg liker elefanten, men den er litt i det storste laget. Jeg ble litt skremt paa nart hold for den hveser og lager rare lyder. Loven er altfor kjedelig og lat. Boffelen ser ut som en stor ku. Kanskje nesehornet som ser litt ut som en dinosaur eller leoparden som er rask som lynet? Hmm. Jeg tror jeg maa fundere litt paa dette.


Naar det kommer til livet som frivillig i vertsfamilien er det relativt begivenhetsrikt og spennende. Vertsmoren min ropte over telefon da jeg var i Cape town forrige helg at "Jesus will punish you!!" fordi jeg fortalte SASTS - organisasjonen jeg reiser gjennom at jeg ikke syns at vertsfamilien min er helt topp. Hun sa ting som" why are you doing this to me and my reputation!?!". Men da jeg kom tilbake til familien paa sondagen etter helgen i cape town var alt bedre enn noensinne. Jeg har googlet "psykopati" og har slatt meg til ro med at jeg iallefall vet hva som er problemet. Naa har jeg bare 2 dager igjen hos familien-psyko og gleder meg til aa kunne puste inn frisk luft etter 7 uker i fangenskap.

Men det har jo ogsaa skjedd mye underholdende ilopet av disse ukene. for disse menneskene er jo underholdende. Som den dagen da vertsmor fortalte meg at doktoren i byen hadde ringt henne og fortalt at naboen vaar hadde kjopt viagra. Det var paa alles tunger i dagevis, og med kommentarer som "shame on him" eller "he better be careful, cause jesus is watching". Strandfontein er sladreby nummer 1! Til tross for at ingen innrommer at de noensinne sladrer - vertsmor sa "Jesus doesn't like gossip, I never gossip. God's truth".
Jeg fryder meg ogsaa over den dagen hun sa at jeg maatte komme aa hjelpe henne med neglelakken paa taaneglene hennes, for hun rekker ikke ned. det er for mye fett i veien. 


I helgene gjor vi mye forskjellig - I dag var vi paa Robben Island (jeg larte mye og syns det var interessant, til tross for overflod av amerikanske og asiatiske turister med sokker i sandalene)
Vi er overalt og det er deilig aa fole at jeg kjenner Cape Town. Vi vet hvor vi maa gaa for aa faa god og billig mat, vi vet hvor vi maa gaa for aa danse til god musikk osv. Det er goy aa bli kjent igjen av dorvakter og av bartenderne som vet at jeg vil ha cola. Vi begynner aa fole oss som lokale capetownere, og det er kult. 


 Dette er fra en helg hvor vi bodde paa et superkoselig hostel og alle paa hostellet ble venner og gikk ut paa Long street sammen.
                                                  
                                           

 Jeg kommer til aa savne barna i crechen og Christin roommate og de andre frivillige, men jeg foler meg beredt til aa legge ut paa safaritur.

                                                  Forste stopp er Namibia. hERE i COMES!