"Heda, come paint my toenails quickly!"

Oi, oi

Mye som har skjedd siden sist!
Jeg har ridd paa struts, hoppa i fallskjerm fra 2200 meter ut av ett fly, hoppa i verdens hoyeste strikkhopp fra en bro, badet i det indiske hav, Sett the big 5, Krangla med vertsmor og blitt bannlyst. 

Mari, Stephen og jeg var paa en 4 dagers rundtur i western cape - "fylket" vi er i og turen kalles Garden route - en rute som er "ett must" naar man er ved Cape Town omraadet. Turen var fantastisk - vi har bodd i small huts i en nationalpark som heter Tsitsikamma (eller rennende vann om du vil) Og vi opplevde saa mye fint! Vi har vart i en elefantpark - jeg fikk ta paa en elefantsnabel. Vi var ogsaa i Cango caves - noen grotter som var veldig trange og morke - nesten litt saann klaustrofobistemning til tider fordi lufta var daarlig. Vi har badet i bolgene i det indiske hav og vart paa strutsefarm. Der fikk vi se paa strutsebebier da de ble klekka og vi fikk ri paa strutser. Det var vanskelig! jeg falt av fort!

Strikkhoppinga var helt fantastisk - fra en 216 meter hoy bro. For et kick! Absolutt noe alle bor gjore for de dor! med strikken rundt beina og ansiktet forst falt jeg 180 meter rett ned for jeg spratt opp igjen og ned og opp og ned. Fantastisk.

Av big 5 dyrene sliter jeg med aa velge hvilken av dyrene som er min favoritt. Jeg liker elefanten, men den er litt i det storste laget. Jeg ble litt skremt paa nart hold for den hveser og lager rare lyder. Loven er altfor kjedelig og lat. Boffelen ser ut som en stor ku. Kanskje nesehornet som ser litt ut som en dinosaur eller leoparden som er rask som lynet? Hmm. Jeg tror jeg maa fundere litt paa dette.

Naar det kommer til livet som frivillig i vertsfamilien er det relativt begivenhetsrikt og spennende. Vertsmoren min ropte over telefon da jeg var i Cape town forrige helg at "Jesus will punish you!!" fordi jeg fortalte SASTS - organisasjonen jeg reiser gjennom at jeg ikke syns at vertsfamilien min er helt topp. Hun sa ting som" why are you doing this to me and my reputation!?!". Men da jeg kom tilbake til familien paa sondagen etter helgen i cape town var alt bedre enn noensinne. Jeg har googlet "psykopati" og har slatt meg til ro med at jeg iallefall vet hva som er problemet. Naa har jeg bare 2 dager igjen hos familien-psyko og gleder meg til aa kunne puste inn frisk luft etter 7 uker i fangenskap.

Men det har jo ogsaa skjedd mye underholdende ilopet av disse ukene. for disse menneskene er jo underholdende. Som den dagen da vertsmor fortalte meg at doktoren i byen hadde ringt henne og fortalt at naboen vaar hadde kjopt viagra. Det var paa alles tunger i dagevis, og med kommentarer som "shame on him" eller "he better be careful, cause jesus is watching". Strandfontein er sladreby nummer 1! Til tross for at ingen innrommer at de noensinne sladrer - vertsmor sa "Jesus doesn't like gossip, I never gossip. God's truth".
Jeg fryder meg ogsaa over den dagen hun sa at jeg maatte komme aa hjelpe henne med neglelakken paa taaneglene hennes, for hun rekker ikke ned. det er for mye fett i veien. 


I helgene gjor vi mye forskjellig - I dag var vi paa Robben Island (jeg larte mye og syns det var interessant, til tross for overflod av amerikanske og asiatiske turister med sokker i sandalene)

Vi er overalt og det er deilig aa fole at jeg kjenner Cape Town. Vi vet hvor vi maa gaa for aa faa god og billig mat, vi vet hvor vi maa gaa for aa danse til god musikk osv. Det er goy aa bli kjent igjen av dorvakter og av bartenderne som vet at jeg vil ha cola. Vi begynner aa fole oss som lokale capetownere, og det er kult. 


 Dette er fra en helg hvor vi bodde paa et superkoselig hostel og alle paa hostellet ble venner og gikk ut paa Long street sammen.

                                                  
                                           

 Jeg kommer til aa savne barna i crechen og Christin roommate og de andre frivillige, men jeg foler meg beredt til aa legge ut paa safaritur.

                                                  Forste stopp er Namibia. hERE i COMES!